Disse jentene av laveste kaste har endelig fått vannkran ved huset – fire familier per kran. Det betyr mye at mamma bruker mindre tid på å hente vann, og tilgangen er stabil – også i tørketida. Om få år ville det blitt disse jentenes ansvar å hente vann. De måtte båret opptil 50 kilo på ryggen, på dårlige stier.

Nirmala har fått symaskinkurs og hjelp til å starte opp en liten sybedrift. Noen ganger får hun betalt i penger, noen ganger i mat. Hun er nå blitt en ressursperson i sin «farmers group», og kan være med på å forsørge familien sin.

Denne mannen ble valgt ut av sin gruppe til å dra på et inspirasjonsbesøk til en annen region. Her ble han inspirert til å dyrke bananer. På det lokale markedet selges kun bananer fra India. Han kjøpte planter for egne, oppsparte penger og snart skal de første bananene høstes. Nå lærer han seg å lage bananchips for å hindre svinn, og han ønsker å få opp et gjerde så han kan ha fjørfe gående og gjødsle plantene samt spise insekter og snegler. Målet er å ansette flere arbeidere, så færre skal dra til India for å jobbe.

Håpet er at disse barna skal slippe å dra til India for å jobbe i framtiden. Bestefar Yaya ble regnet som en av de mest sårbare i sin gruppe, og gjennom sin Farmers Group fikk han lån til å kjøpe seg tre geiter. Nå har besetningen vokst, og han kan selge dyr og få inntekt. Bestefar er glad for at han klarer å forsørge seg selv. Overskuddet bruker han på utdannelse til barnebarna.

Prosjektet har etablert en frøbank, der bønder kan bruke lokale frø og så levere et fullt glass tilbake etter innhøsting. I løpet av besøket i området, hadde vi møte med ordføreren. I dette møtet ble det avtalt at myndighetene tar over driften av frøbanken. Da kan den være tilgjengelig for større områder.

For å hindre at hus og veier tas av styrtregn og flom, bygges kanter opp. Prosjektet kjøper inn firkanter med hønsenetting, fyller dem med stein, og sikrer kanter med dem. På dette bildet er en skole og skolens toalett sikret, for de stod i stor fare for å bli skylt ut ved neste regntid.

Jevn strøm av fuktighet er viktig for å hindre erosjon av jord. I det siste har prosjektet bygget flere av disse dammene. De har ikke bunn. Ved styrtregn tar de opp mye vann slik at stien nedenfor ikke oversvømmes eller skylles ut. Når det er tørke, siver vannet ut gjennom bunnen og vanner jorda litt og litt. De ser positiv effekt av dette på jordene nedenfor. Dammen har også et drikkekar til dyr som går fritt omkring. Dette gir mindre sårbarhet i tilfelle tørke og styrtregn.

Prosjektet har bygd ei mølle som drives med vannkraft, som gir stabil kraft gjennom hele året. Før måtte kvinnene gå tre timer hver vei for å male korn og frø til en mye høyere pris, nå går de «bare» en time. Ratana og mannen har ansvar for drift av mølla, og får litt hver gang noen maler mel. Disse pengene bruker de til nødvendig vedlikehold av mølla, resten blir deres lønn. Nå har de fått råd til å sende barna til skole.

Overalt hvor vi kom, fikk vi velkomstkranser av friske blomster. Disse vokste på busker.

I dette huset hadde ei dame startet med "home stay" for å generere inntekt. Hun leide ut ett av rommene i første etasje. Resten av familien delte ett soverom i andre etasje.

Her prøves ulike potetslag ut. Målet er å bruke sorter som passer godt med klima lokalt, men som gir mer avling per det som er satt i jorda. Det er også et "kontrollslag" med det som vanligvis er i bruk, for å sammenligne.